OmveiFørst tror Arnstein at det bare er selve lyspæra som var knust. Men det viser seg at festet til sokkelen er brukket, og dermed er det ikke annet å gjøre enn å kjøpe ny lampe. Arnstein mener at det er hans ansvar, siden det jo var han som ødela den gamle, men det vil ikke Birgit høre snakk om. Dette skal hun ta seg av. Så kan han heller gå turen sin, slik han opprinnelig hadde tenkt. Birgit tør nesten ikke tenke på hva Arnstein ville ha kommet hjem med. Han har mange fine egenskaper, mannen hennes, men estetisk sans er ikke en av dem. Dessuten må de jo ha to nye lamper, sånn at det blir likt på begge sider av senga. Hun drar til den store interiørbutikken like ved torget, der har de en stor avdeling med bare belysning. Hun finner den riktige lampen nesten med det samme. Den er stilfull og enkel, i klassisk stil. Tung, bred sokkel i keramikk, og en vid, halvgjennomsiktig skjerm av tekstil, som gir rikelig med leselys. Og hun har flaks: De har akkurat to stykker inne på lager. Hun får til og med rabatt. Birgit er godt fornøyd når hun bærer lampene ut i bilen. På vei hjem drar hun innom Narvesen på kjøpesenteret for å kjøpe Dagbladet. I hallen utenfor kiosken sitter to damer og selger lodd til inntekt for idrettslaget, og Birgit drar kjensel på den ene. Det er Wenche, Jørgens gamle lærer fra barneskolen. Birgit synes hun må slå av en prat, og da må hun nesten kjøpe lodd også. Det pleier hun ellers aldri å gjøre, men det blir nesten pinlig å la være når hun først står der. Hun kjøper to til Jørgen, to til Arnstein og ett til seg selv. Birgit prøver lampene med det samme hun kommer hjem. De passer perfekt. Den gamle setter hun på gjesterommet, og så begynner hun med middagen. Arnstein kommer hjem like etter. Jørgen er sen som vanlig. Hun har forlengst glemt loddene da telefonen ringer tre dager senere. En glad damestemme forteller at Jørgen har vunnet en helgetur til København for to personer. |