Et nullsumspill



– Har du forstått reglene?

– Jeg tror det.

– Greit, da kan du begynne. Kast terning!

– Sånn …

– Fint. Du er tre år, og ei bølle dytter deg oppi en søledam. Hva gjør du?

– Eh …

– Du må trekke kort.

– OK, jeg tar det grønne.

– Da er du seks år og skal begynne på skolen.

– Men hvordan gikk det med dyttingen?

– Det er uten betydning. Glemt for lenge siden. Du er seks år og skal begynne på skolen. Kast terning!

– OK … det ble en sekser.

– Se der, ja! Du gjør det bra, og du får venner. Rykk fram to plasser… sånn, ja. Nå er du er tretten år og forelsket! Trekk kort!

– Da tar jeg det røde.

– Oppsann! Hun vil ikke ha deg!

– Pokker …

– Vel, sånn kan det gå. Nå er du atten og har eksamen. Du lurer fælt på hva du skal bli.

– Hmm … det blå?

– Du må kaste terning.

– OK … det ble en treer.

– Da er du tretti år, og …

– Tretti? Jeg var jo nettopp atten? Hvor ble det av tjue-åra?

– Dem har du tapt.

– Tapt?

– Du er førtifem år og lei av jobben din …

– Førtifem? Men …

– Du er førtifem år og lei av jobben din. Du ser deg om etter en ny.

– Jeg tar … eh …

– For sent! Du mister sjansen, og må gå rett til pensjonsalderen!

– Jammen … jeg var ikke klar!

– Du er sekstifem år og har pensjonert deg. Trekk kort!

– Det gule?

– Aj aj, det betyr sykdom! Men du kommer deg igjen, og får ekstra-kast!

– OK … sånn!

– Fint. Nå er du åttifem og dårlig til beins. Du skal velge eldrehjem.

– Åttifem?!

– Og tunghørt! Og glemsk!

– Jeg, jeg …

– Ikke nøl! Tida går!

– Vent … jeg …

– For sent! Du er ute!


– Vel, hvor mange poeng ble det?

– Beklager, men spillet er poengløst.